Nei, nå regnes tiden som e.br, etter bruddet.
Når jeg ser tilbake så betegner jeg tiden som "de første tre ukene etter bruddet" eller "etter uke fem av bruddet". Hvor kommer denne besettelsen fra? Hjelper det på noen måte å se tilbake på tiden som har gått som en tid med startpunkt i et brudd? Nei, det kan det jo ikke være. Det hjelper jo ikke å starte med noe negativt. Men akkurat nå har det på en måte bare blitt sånn...
De siste månedene har vært en slags tåke. Man går rundt som en slags zombie, som er fysisk tilstedet, men ikke mentalt. Tiden går uten at man egentlig legger merke til det. Man husker ikke hva som skjedde for en stund tilbake, for man var egentlig ikke der.
Nummenheten i kroppen har en grusom makt over alt man gjør og tenker. Man mister oversikt over hva som betyr noe og ikke. Det eneste du klarer å bry deg om er å fylle lungene med luft én gang til, sette én fot foran den andre én gang til, og se at sekundene tikker avgårde.
Man venter bare på denne sagnomsuste "tiden" alle snakker om. Den tiden som skal lege alle sår.
Når kommer man til denne tiden? Dukker den opp snart? Hvor finner jeg den?
Jeg ser at klokka går, men "tiden" virker ikke å komme nærmere.
- Tanketank
